I går hadde vi redaksjonsmøte for å gå gjennom alle nye manus og bokprosjekter, og da var det en som sukket og sa:
Kan vi ikke få en bok om bæsj, det er alltid populært.
Datteren hennes er 3 ½ og er akkurat i denne repetitive fasen hvor det morsomste er å si bæsj fjorten ganger etter hverandre. Kanskje bare avbrutt av promp. Datteren dør av latter hver gang.
Men det er en bok som tar denne besettelsen på alvor, nemlig Den lille muldvarpen som ville vite hvem som hadde bæsjet på hodet hans. Det er noen år siden den kom ut, men den er like populær hos de nye generasjoner, kanskje fordi
dette temaet aldri unnlater å vekke interesse hos de små (og mange store også), og i boka om den lille muldvarpen lærer vi masse om de ulike dyras forskjellige bæsj. I dét den lille muldvarpen stikker hodet opp av jorda, lander det en bæsj midt på hodet hans! Muldvarpen synes det er skikkelig frekt, og bestemmer seg for å finne synderen. Barna må, sammen med muldvarpen, prøve å finne ut hvem som plantet dette som var “rundt og brunt og liknet litt på en pølse” på hodet hans.
Boka om den lille muldvarpen er bygget opp rundt gjentakelser, som barna elsker. Det er det samme som skjer på hvert oppslag, men med forskjellige dyr. Gjentakelsen gir forutsigbare rammer for historien og gjør det enkelt å følge med. “Fagkunnskap” om hvordan de enkelte dyras bæsj ser ut, og ikke minst hvordan de høres ut, blir også mottatt med frydefull begeistring. Teksten er humoristisk og inneholder mange lydhermende bæsjeord. Slik blir fortellingen en pedagogisk innføring i forskjellige dyrs etterlatenskaper, fra fugler og griser til hester, kuer og harer.
Og som en anmelder har sagt:
kanskje får barnet mettet behovet for “prompeord” når boka er lest 30-40 ganger (Dagbladet)
Den lille muldvarpen er nå aktuell på Oslo Nye Teater, og den har fått strålende anmeldelser. Løp og kjøp billett, moro for hele familien!
Og på videoen under får du fortellingen på tysk. Om du, som meg, ikke er helt stø i tysk, så får du se på bildene. Som barn gjør.

Muldvarpen er en gjenganger her i huset. For ikke å snakke om prompehunden Walter…
Muldvarpen er populær her også, ja! Og alt med bæsj, tiss og promp slår jo an, godt opp i skolealder. Særlig hvis du som forelder roper det ut med litt høy og skarp stemme. Ved matbordet, for eksempel.
Boken “Bæsj” av Stephanie Blake er også ganske festlig. Litt skummel ettersom noen blir spist, men det går jo bra til slutt.
http://www.bokklubben.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=3689979
Fint at du tar frem den, glemte jo helt å nevne den! strålende, intelligent og god humor.