Om natten.
Når alle sover.
Og drømmer om det de drømmer om.
Da kommer Boba.
Boba river ned alt han ser.
Markiser, lyktestolper med mer.
Han er over tjue meter høy, barbeint, pelskledd.
Ingen vet det.
Ingen ser det.
Alle sover gjennom drønnene.
Unntatt én.
Sånn åpner det forlaget kaller vårens heftigste billedbok. Og heftig er egentlig et for mildt ord, for jeg er vilt begeistret. Når alle sover er en utrolig vakker bok både i illustrasjon og fortelling, og den er herlig tøff og fascinerende. Monsteret Boba lager altså trøbbel i den lille byen, han river ned alt alt alt, men heldigvis kommer et annet monster etterpå og reparerer skadene før morgenen gryr. Murielle er den eneste som vet hva som skjer, men hun lurer mest på hvordan det er å klappe ham. Men alt endrer seg den natten det andre monsteret får en buss på foten sin, og brekker det lille båtbeinet. Han rekker ikke å reparere alt, og når innbyggerne i byen våkner, så skjønner de ingenting…
Disse monstrene som er så grusomme og skumle, de blir man på et merkelig vis glade i. Jeg tok med meg boken hjem til testlesebarna mine på snart 4 og 6 år, og det ble en umiddelbar suksess. De ville lese om og om og om igjen, de er helt fra seg. Blanding av det litt skumle, identifisering med barnet Murielle og en god humor har truffet dem rett i hjertet. Og det er unødvendig å si, men teksten fortjener et ekstra lite hurrarop – effektiv, men maler i flere nyanser. Det er tidlig i året, men denne kommer høyt opp på lista over mine favoritter for 2011.
[...] Barnebøker er litteraturverdens stebarn, den blir liksom aldri like bra som bøkene til de voksne. Sprøyt sier vi som elsker barnebøker, og tenker blidt på alle de små og store leserne i det vidstrakte land som motbeviser dette hver dag. Men da hjelper det også litt på når Dagbladet proklamerer at de skal satse på barnebøker. Hver fjerde mandag skal avisen nemlig anmelde og omtale barnebøker, og startet i dag opp satsningen med å lovprise en av mine favoritter i 2011, nemlig Når alle sover. [...]